Innehaver: Magnhild Reiersen

Smått og stort om Tundra, Reisa og meg...

Nyttårsaften.....

31.des. Også de siste dagene har hundene hatt første prioritet på formiddagene, men ikke alt går som planlagt... På tirsdag var plan A treningstur med hundene. Jeg skulle bare innom dyrlegen, med Reisa først og starte på rabiesvaksinen, før jeg kjøre videre. Som sagt, så gjort. Vel inne hos dyrlegen ble vaksinen satt, samtidig som jeg fortalte at jeg skulle på fjellet og trene. Det var da jeg lærte noe nytt igjen; Etter vaksiner bør hunden ta det med ro noen dager og vært fall ikke anstrenge seg... Dette har jeg aldri hørt før, men fulgte selvfølgelig anmodningen og dro hjem igjen, dvs plan B verksatt - ikke fjelltur likevel... Jeg måtte selvfølgelig lese mer om dette og fant følgende:" Bare friske dyr skal vaksineres og hunden bør skånes for ekstra påkjenninger eller unødig smittepress de første dagene etter vaksinasjon."(http://www.intervet.no/)

Men i går tok jeg med meg begge hundene på en korttur i terrenget. Reisa jobbet godt i motvindstrekken og etter en stund støkket hun to fugler. Her forsikret hun seg at de var godt flygedyktig for disse jaget hun langt, langt... Jeg var et godt stykke fra henne da hun støkket, så jeg så ingen hensikt i å prøve å stoppe henne...Denne støkken virket som benisn på bål, for søket utvidet seg og hun jobbet mer intenst. Men flere sjanser fikk hun ikke og Tundra fant heller ikke noe selv om hun jobbet meget godt i sine slipp... Hadde arbeidsmoralen avgjort antall fuglearbeid, så hadde nok Tundra fått flere...(helt subjektivt selvfølgelig)...

Vi tok oss en tur ut i dag også, helt på tampen av året, dels for å slite hundene ut til i kveld, men mest for at det er så utrolig artig. Det har snødd siden i går kveld, så det var godt med nysnø på fjellet. Heldigvis er det et skarelag under, ellers hadde det blitt gruelig tungt føre, nå var det bare tungt og mest for meg....
I dag var det Tundras tur til å finne rypene. Hun hadde to flotte arbeid, uten reis. Jeg stusser over hvor lett rypene er på vingene, ikke bare i dag, men tanken har slått meg flere ganger i det siste....
Nå ligger hundene utslått i sengen sin her i stua og er så fornøyde som bare hunder kan være når de er slitne etter en god treningstur....
Hundene har hatt første prioritet på formiddagene i jula og når jeg summerer, så har de vært over 15 timer i terrenget...

Jeg skal ikke prøve å oppsummere året som har gått for det har skjedd så mye i min hundeverden, men noe av det viktigste var vel valpekullet og alt rundt det...

Til slutt oppfordrer jeg alle til å ta hensyn til dyra i kveld; ikke la de være alene hjemme, vær inne sammen med de når det smeller...

Kennel Reisajenta ønsker alle sammen:
ET RKTIG GODT NYTTÅR!!
...og håper du kommer innom sidene mine også til neste år...

Artig med unghund i marka.....

27.des. Været viste seg fra sin beste side i dag også, så da ble det en god tur ut i marka for hundene og meg. I dag var føret mer krevende for snøen hadde pakket seg så da ble det mye grynning, tungt,men godt.... Hundene er i meget god form for de har vært mye på fjellet og ellers fått røre seg ved siden av/forran sparken, så det var vel jeg som ble mest sliten i dag og...
Hundene sørget for at jeg også denne dagen kunne være strålende fornøyd med turen. Tundra tok med seg masse terreng i sine slipp, samtidig som hun holdt god kontakt. En av gangene hun var på tur ut for å hente vind hev hun seg plutselig rundt i stand. På tur opp til henne lettet ei enkelt rype før hun fikk reisingsordre. Hun var rolig og utredet før hun fortsatte jobbingen. På tross av hederlig innsats, så ble det med den ene rypa på henne i dag...

Reisa fikk sine slipp i et lite motvindsdrag og jeg kunne, med godviljen, se at hun brukte vinden bedre i dag, værtfall etter det første fuglearbeidet for da økte tempoet og innsatsen betraktelig...
Hun fikk heller ikke vist reis her for da hun hadde stått noen få sekunder, så mistet hun sannsynligvis strålen og justerte seg litt og da lettet en enkeltfugl 4-5 meter foran henne. Jeg skjøt og Reisa løp ca 10 meter etter før hun snudde og utredet setet nøye, nøye..
Hun fikk selvfølgelig masse,masse skryt for det flotte arbeidet..
Alltid når hun har vært i fuglesituasjoner,etter hun har utredet, så kopler jeg henne for å roe ned litt og da er det greitt å ha to hunder å bytte mellom...

Det andre og siste fuglearbeidet Reisa hadde i dag, gir jeg masse honør til Tundra for. Tundra gikk i bånd og begynte å trekke an samtidig som hun logret og småtrippet ved siden av meg så jeg skjønte at det måtte være fugl i nærheten. Jeg stoppet helt opp og ventet til Reisa snudde og kom mot oss. Jeg så at Reisa hevet hodet et lite hakk, tydelig fikk lukta i nesen og samtidig slakket hun på tempoet.
Et stykke fra oss tok hun stand, deretter justerte hun seg og tok ny stand. Samtidig som jeg nærmet meg, vurderte jeg et øyeblikk å ta fram kameraet, men slo tanken fort fra meg og ikke ødelegge konsentrasjonen. Da jeg var ca 10 meter fra henne sa jeg "ja" og dermed reiste hun 3 ryper som lå rett framfor henne. Igjen husket jeg å skyte og selvfølgelig rose henne masse...
Om hun gikk etter??
Nei, hun løp noen meter deretter snudde hun og endevendte setene før hun ble koplet for resten av dagen..

2.juledagstur i marka...

26.des. Hadde på forhånd bestemt meg for at jeg skulle på fjellet så vekkerklokken måtte til pers også i dag, for det gjelder å få utnyttet det lille dagslyset som er nå i mørketida...
Det var flott vær i dag også, -3 grader og en bitteliten vindtrekk, men nok til at hundene fikk god jobbevind.
Jeg passet på å ha Reisa løs mest mulig mot vinden slik at det skulle bli lettest mulig for henne og hun brukte den bra. Hun hadde flere ganger kontakt med fugl og det siste arbeidet hennes, ja det er virkelig noe å skrive om: Reisa jobbet forran meg og slo seg opp mot vinden samtidig som hun roet tempoet og tanken om fugl slo meg.. Plutselig stivnet hun, så justerte hun seg og rett etterpå tok hun en flott stand igjen. Nå var jeg sikker på at hun hun sto på fugl. Jeg hadde opplevd tidligere i dag at fuglene var veldig lette på vingene, så jeg tok ingen sjanser; da jeg var ca 15 meter fra henne sa jeg JA, med påfølgende jajajaja... Hun bykset framover en gang, så en gang til og da lettet det en enkelt fugl presis forran henne. Jeg skjøt,Reisa sto i ro og bare såg etter rypa før hun stupte tilbake i setet og fikk masse, masse velfortjent skryt ....Flinke, flinke Reisapia mi...Løpetid på 11. dag merkes ikke...
Hva med Tundra da? Joda, hun gjorde også jobben sin i dag, gikk meget godt og fikk seg et komplett fuglearbeid hun også. Så alt i alt; 3 timer vel anvendt, jeg har atter hatt en strålende dag på fjellet!!

Og kjenner jeg meg selv rett, så går vel turen til fjells også i morgen!

Årets unghund 2010 "En Ja"

25. des. Sent, men godt; de beste gratulasjoner til sv "En Ja" som ble årets unghund 2010 og eier/fører Alexander Rutle og ikke minst til oppdretterne Gunnar Gundersen og Eliabeth Flaata. "En Ja" (Viggo og A Julie Eg) er halvsøster til Tundra. I tillegg har flere av "En Jas" kullsøsken gjort det meget godt på jaktprøvene i høst, så det blir svært spennende å følge dette kullet i fortsettelsen...

Selv om det var juaften i går, tilsa været at en fjelltur ville passe flott før jula ringte inn. Så hundene og jeg fikk oss en tretimers tur på formiddagen. Som sagt; det var flott vær, -1 grader og vindstille. Et 10cm lett snølag dekket skaren, så nærmere turboføre for hundene kommer man nesten ikke. Begge fikk rikelig med slipptid og Tundra presenterte også denne gangen ryper, men i dag var de lette på vingene så Tundra fikk ikke vist reis...

Tilslutt; julemat er ikke hundemat.....

Julemat kan være helseskadelig for hunder

For hundene våre kan høytiden være direkte helseskadelig - nettopp på grunn av maten, kakene og søtsakene.

Julen er full av fristelser både for to- og firbeinte, men sjokolade, druer, rosiner og nøtter og ikke minst fet julemat kan føre til både diaré og oppkast og andre milde ting, men kan også være ganske skadelig for hundene.

Det finnes stoffer i sjokolade som hunder ikke klarer å skille ut og som samler seg opp over tid.Dette kan rett og slett være giftig for hunder, og jo mørkere sjokoladen er og jo mindre hunden er, jo farligere er det.

De kan få kramper, mage- og tarmbesvær, og det kan gå utover hjerterytme, pustefrekvens. De kan få kramper rett og slett, og de kan faktisk dø av det. Så hvis ulykken først er ute, anbefaler man å ta raskt kontakt med veterinær. Hvis hunden har tatt til seg sjokolade utilsiktet, kan veterinæren hjelpe til med å regne ut doser og finne ut om det er giftig for hunden - og eventuelt gi hunden brekningsmiddel.

Det kan være skummelt om en liten hund har fått i seg for mye sjokolade, men også druer og rosiner kan være farlige.

Druer og rosiner kan gi nyresvikt hos hund. Det fant man ut fordi man i England ga Christmas pudding til hundene sine, og da kom det inn noen hunder med nyresvikt i etterkant…

Ikke la hundene få ribbe og fet julemat på julaften. Det ender som oftest med diaré og i verste tilfelle med alvorligere ting, som feks bukspyttkjertelproblematikk.

Siste treningstur før jul???

19.des. Hva er vel triveligere enn et stort kaffebål midt på vinteren??? På onsdag hadde vi på jobb en strående flott avslutning på turåret vårt.Temperaturen var på vår side og vi merket ikke noe til vinden langt inni skogen. Og bål ble det, et flott, stort kaffebål som også ble benyttet til diverse grilling og vaffelsteking. Tror vi begynner å nærme oss "svart belte" i å kose oss på tur...

I går feiget jeg ut og dro ikke på tur siden sørøstkulingen blåste fra alle kanter og i tilegg var det jo kaldt, jo for -13 og vind kjennes godt... Men en god sparketur ble det likevel på hundene og da kjentes det ikke så ille ut...Dermed bestemte jeg meg for å dra på fjellet i dag med "Småpikene".
Så nå sitter jeg her med god samvittighet overfor hundene for de har vært på fjellet i noen timer og fått god trening. Tundra gikk meget godt i slippene hennes og presenterte fugl 4 ganger i dag... Flinke Tundraen min... Det ene fugearbeidet kan du se på filmen som legges ut i dag. Og husk; alt er trening...også å filme, holde hund i bånd, kontrollere Tundra i fugl osv...og hvor var fløyta???

Reisa kom desverre ikke i fugl i dag, men hun søkte bra til tider. Hun preges ikke av løpetiden foreløpig, men må bare tisse ofte...Her hjemme merker jeg løpetiden på den måten at hun maser mer og vil mye ut og inn....en rastløs liten frøken...

Snart jul....

16.des. Fikk så koselig julebrev her om dagen fra "Knaus" og hans familie. Bent og Monica kunne fortelle at Knaus har utviklet seg til å bli en trivelig, muskuløs og hengslete ung herremann på 29 kg, med masse motor. Jeg ser utfra de flotte bildene at de har litt pelsarbeid med han, noe de også forteller. Jeg ble også veldig rørt av brevet siden lille Magnus ofte har spurt om de trodde Tundra savnet Knaus...Flotte Knaus...

Ellers er det en rolig tid nå. Var en tre timers tur på fjellet på søndag. Det var svært tungt føre, så Reisa tok det rolig, men var heldig og kom i fugl, selv om det resulterte i en støkk...Hun markerte veldig og rotet i området og da lettet en rype forran henne. Vet ikke helt om jeg skal tilskrive djupsnøen for at hun ikke gikk etter...eller kanskje hun allerede vet at slikt gjør man bare ikke....

Tundra var jeg svært fornøyd med. Kan ikke helt beskrive den gleden det er å se henne ta for seg terrenget etter den perioden som hun ikke fungerte i det hele tatt( pga innbilt svangerskap...og jeg som trodde hun var alvvorlig syk...).

Har sett de siste dagene at Tundra har vasket og snuset mye på Reisa. Så tanken har slått meg flere ganger om løpetida kunne være på vei. I tillegg har Reisa markert mye og vært masete...Så i går, på ni månedsdagen, fikk lille Reisa sin første løpetid, nå er valpetiden definitivt over... Litt tidlig, men samtidig en veldig fin tid å ha løpetid på..

Nå skjer det ting med Reisa...

5. desember. Ja, her var det lenge siden sist siden ble oppdatert.... Siden sist så har helgene stort sett bestått av trening. Reisa har vært lite i fugl og søket har vel vært mer eller mindre valpeløping, men det er for så vidt helt greitt for hun er jo fortsatt å regne for å være valp. Men nå i helga har hun overrasket stort. På lørdag på fjellet søkte hun til tider bra. Hun støkket 3 ryper først og under utredningen tok hun en kort stand før rypa lettet, mest sannsynlig fordi jeg nærmet meg... Litt senere på dagen begynte hun å rote på noen spor med det resultatet at hun igjen støkket 5-6 ryper. Denne gangen også ble hun bare stående og se etter rypene. Da vi var på tur tilbake til bilen løp begge hundene løse bak meg. Reisa løp plutselig da ut av løypa og inn i et skogholdt og tok stand. Tundra fulgte etter Reisa og dermed letta fuglen... Dermed bleTundra slått i fugl av Reisa.

I dag har vi også hatt oss en flott fjelltur,-10 grader og vindstille. I dag søkte Reisa som om hun aldri hadde gjort noe annet... Noe er på tur å skje med henne så jeg er kjempefornøyd. Hun jobbet selvstendig foran meg med god fart og intensitet.Desverre kom hun ikke i fugl, selv om jeg syntes hun virkelig fortjente det...

Nå som Reisa som smått begynner å våkne litt for hva som skal skje i fjellet så må jeg også ta meg sammen og trene mer lydighet med henne...

Den siste uka har Tundra vært meget god på fjellet, hun har fått tilbake arbeidsmoralen, gløden , farten, intensiteten og gleden sin som hun la på hylla da hun fikk innbilt svangerskap og alt det medfører. Hadde aldri trodd at innbilt svangerskap skulle gjøre Tundra så makelig...Hun orket nesten ikke å løpe på fjellet og gjorde hun det, så var det halvhjertet. Jeg trodde et øyeblikk at hun var alvorlig syk....
Så etter neste løpetid blir hun fulgt nøye opp med lite mat og mye mosjon, mer enn vanlig. Ja, for det er visstnok det beste for å forhindre at tispene skal få det så sterkt...

Oktoberoppsummering....

31.oktober. Ja nå er det jammen på tide med litt oppdatering før de viktige hendelsene går i glemmeboka...
9.oktober debuterte Tundra og jeg i vk på Sennalandet. Prøvene på Sennalandet liker jeg spesielt godt, kanskje for at det er så masse trivelige finnmarkinger der, litt iblanda tromsinger, ikke vet jeg men den prøven anbefales! Tundra gikk strålende godt og jeg fikk meget god tilbakemelding på henne. Begge dommerne skrøt veldig av henne, en svært god strihår sa de.... Hadde i forkant hørt mange, mange skrekkhistorier om vk og nybegynnere der...MÅ bare si at dette stemte hvertfall ikke. Det var kjempegod stemning hele dagen, masse humor og latteren satt løst. Og så masse trivelige hundefolk... Ettersom dette var 1 dags vk, så stilte jeg i ak dagen etter. Samme der, Tundra gikk strålende i 100 min og dommeren roste henne i sky, Han sa bla. at han aldri hadde sett en så god strihår før...og dette er en dommer som har dømt i mange år...Ja , jeg er kjempestolt av det...

Helga etter var jeg på utstilling med hundene. Var selvfølgelig mest spent på tilbakemeldingen på Reisa. Hun ble stilt i valpeklassen- 6-9 mndr- oppførte seg eksemplarisk i ringen og fikk 1.premie, bir og ble nr 3 i gruppa. Tundra stilte jeg i håp om å få casib, men det fikk hun desverre ikke denne gangen heller... Kritikkene skal jeg legge ut på hundene sine sider...

Forrige helg var det hundetrening som var i fokus for da var vi på jentetur på Arnøya. Vi haddde jaktkort i Langfjord og Årviksand begge dagene. Nå hadde det vært mildvær noen dager før vi kom, så snøen lå høyt, veldig høyt...så vi lekte gauper.... klatret og klatret for deretter å gå litt ned og så litt opp igjen... Ryper var det, men de var svært så sjenerte hele helga, mulig det var været som var årsaken til det; nordvest stiv kuling fra alle kanter, samt regn og sludd, med andre ord; vær for spesielt intesserte!!! Så det var godt å komme inn i varm, eller for varm,hytte for å nyte vår gode mat og drikke....

Denne helga har jeg også brukt til hundetrening. I går var Reisa og jeg på Kågen og flytta ryper. Reisa søker litt samtidig som hun er opptatt av meg, men hun skal bare bruke tid for vi har det ikke travelt... I dag var begge hundene I Kildal.Nå er det så mye snø i fjellet at årets første skitur er blitt historie...Vet ikke helt om jeg liker det.... For akkurat ett år siden var Wenche og jeg og sa farvel til sola i Kildalen og da var det barfrost...

Dersom jeg skal oppsummere hundetreningen fra høsten, så er jeg meget fornøyd med Tundra. På tross av at det er svært lite fugl her, så har hun alltid funnet ryper på våre treningsturer.. Reisa er brukbart lydig, men er fortsatt svært valpete så her har jeg mye jobbing framover...Men jeg gleder meg til fortsettelsen.

Jakta er godt i gang....

5.oktober. Nå har jakta vart snart en måned og hundetreningen har fortsatt topp prioritet her i huset.Den første jaktturen var sammen med jobben oppi Reisadalen, tre dager totalt. Jeg hadde selvfølgelig begge hundene med og Reisa fikk oppleve ryper, skudd og felling på nært hold, men det er ikke felt noe for henne enda...

Da jeg kom hjem fra den turen, ble sekkens innhold byttet ut og turen gkk videre sammen med gode venner til kysten av Finnmark. Der var vi i 4 døgn og selv om vi ikke vasset i ryper, så ble det også her felt fugl. I tillegg så vi hvor Reisa utviklet seg på disse dagene. Nå begynte hun å søke selvstendig og jobbe konsentrert der hvor fuglene tydelig hadde sittet. Hun viste ikke antydning til å bry seg om makker, men jobbet med sitt som selvfølgelig gledet "morshjertet" mye.

Vel hjemme igjen har helgene vært brukt til trening med begge hundene. Bjørg og hennes hunder, es. Luna 4 år og Mille 5 mndr, har vært sammen med oss to treningshelger og spesielt artig er det at valpene søker og jobber uten å bry seg om hverandre.

Det som er det store problemet her i fjellet er at stedvis er så mye lemen. Både Tundra og Reisa elsker å drepe dem og komme med udyrene... I tillegg ødelegger det mye spes. for Reisa som er under opplæring for hun jakter mer på lemen i perioder enn på ryper. Så det fører til at hun må være mye i bånd, for jeg har liksom ikke hjerte til og la henne være hjemme...

Framover nå er de 3 neste helgene planlagt; drar til Sennalandet nå til helga og starter for første gang på jaktprøve i år og for første gang i vk. Har stor tro på Tundra nå for hun er meget godt trent, samt at hun har vært i fugl på hver tur i marka og det er ikke en selvfølge her som det er så lite fugl...Gleder meg masse, masse!!

Helga 16. -17. okt står utstilling for tur. Reisa skal stilles ut på Tromsø hundeklubb sin utstlling. Hun stiller i valpeklassen 6-9 måneder og jeg håper selvfølgelig at dommeren ser hvor vakker hun er...
Tundra stilles på søndag i championklassen på NKK- utstillingen. Lenge siden jeg har stilt ut, så det skal bli gøy igjen....Begynte i går med utstillingstrening så nå er det hardtrening framover. I dag da jeg trente overrasket Reisa og viste seg fra sin beste side, dvs hun lekte ikke sprettball...Tundra må jeg også jobbe med for hun synes utstilling er kjedelig og det viser hun med hele seg....

23.-24. oktober står jentetur til Arnøya for tur. Bjørg, Wenche og jeg har fått jaktkort der lørdagen og søndagen, så da skal skal det jaktes, trenes, spises god mat og nytes mye god drikke. Vi gleder oss alle og hadde hundene forstått mer så hadde nok de også gledet seg nå allerede.

Bikkja mi har løpetid....

12.sept. Tundra har fortsatt løpetid, men jeg har trent henne i terrenget for det. Forrige helg hadde jeg besøk av ei god venninne, Bjørg Løkås og hennes hunder. Vi hadde oss en flott tur i fjellet der hundene fikk jobbe i flott rypeterreng. Valpene gikk stortsett i bånd hele tida, men fikk noen småslipp sammen. Da overrasket de oss med ikke å leke sammen , men løpe hver for seg på lemen og sommerfugljakt.

I går var vi ute i terrenget og trente. Tundra jobbet godt, men tøyde strikken noe i forhold til å gå vel stort, men ryper fant hun så hun ble fort tilgitt. Reisa fikk også ryper på nært hold, for vi støkket 2 ( vi kom desverre feil i vinden). Hun fikk straks sittkomandoen og måtte sitte lenge mens hun fikk masse skryt. Deretter fikk hun snuse på plassen rypene hadde sittet og hun viste stor iver da.

I dag har vi vært på topptur - på Jypperæ, 875moh. En flott tur med kjempeflott utsikt over den flotte kommunen vår.

Nå starter snart den viktigste tida for oss; fra onsdag til fredag skal vi på fjelltur/jakttur med jobben og deretter kjører vi på ny 4-5 dagers jakttur, men nå av privat karakter. Jeg gleder meg masse og det gjør nok hundene også, de bare vet det ikke enda....

Trening og løpetid.....

29.aug. Også denne helga ble brukt til trening og igjen viste Tundra en gåpåvilje av beste klasse. Hun tok for seg mye terreng,fant fugl og oppførte seg eksemplarisk. Det jeg jobber mye med er å få henne til å utrede på en skikkelig måte, for hun er veldig sugen på å komme seg fort videre. Så et klokt hode sa til meg at jeg skulle stille meg i motvind, kalle henne inn, få konakt og deretter la henne utrede. Det har jeg gjort de siste gangene og det har fungert. Nå utreder hun godt og lar seg styre ,samtidig som hun også har reddet situasjoner når det har vært gjenliggere.

Ellers trener jeg mye lydighet med Reisa både på turer og hjemme. Nå får hun være med på treningsturer sammen med Tundra, men hun må være i bånd, ellers forfølger og loser hun etter Tundra....eller fanger lemen, ææææsj......

Nå i kveld oppdaget jeg at Tundra har fått løpetid, så nå er hun trukket fra jaktprøven i Børselv til helga, der vi skulle ha debuten i Vk....Nå blir det "bare" trening framover mot jakta...Glede meg masse, masse....

Jaktprøvene har begynt....

23.aug. Båndtvangen ble opphevet 21.aug og da begynte også de første jaktprøvene. Jeg har ikke stilt Tundra i helga, men derimot ble Reisas far "Gaundaldrømmens Rago" stilt i Nord-Norsk mesterskap for stående fuglehunder og fikk 1.vk i semifinalen,gratulerer så masse til Rago og hans eier Walter Paulsen!! Vi er kjempeglade på deres vegne.... Bare en ekstra opplysning; det var ingen premiering i finalen...

Ikke nok med det; Ragos søster "Gaundaldrømmens Era" som eies av oppdretter Rolv Gaundal fikk 1.ak på jaktprøven som ble avholdt på Snåsa. Gratulerer så masse til dem også!!

Jeg har brukt helga ute i terrenget og trent hund. Selv om det er lite ryper, så viste Tundra en ståpåvilje av beste klasse( sier hønemor). Jeg er svært godt fornøyd med det arbeidet hun gjorde i helga!!
Reisa fikk være med på lørdagen og passet på å kaste glans over turen! Søndag tok Linda, ei god venninne, Reisa med på sammen med dem, for jeg ville ikke at hun skulle få to langdager i fjellet.

Ellers har jeg begynt i min nye jobb som veileder og jeg tror jeg kommer til å trives kjempegodt i den!!

Innhøsting....

15. aug. Valpene etter Tundra og Rago er 5 måneder i dag...

August er en av de flotteste månedene i løpet av året for da begynner bærinnhøstingen, rypetellingene, hundetreningen i terrenget og ikke minst jaktprøvesesongen...
I forrige uke var jeg på rypetelling i Porsanger kommune for fefo, sammen med gode venner og fikk trent Tundra godt i flotte terreng. Jeg var selvfølgelig veldig spent hvordan Tundra ville oppføre seg, siden det var så lenge siden hun hadde jobbet i marka, men Tundra gikk meget godt og oppførte seg eksemplarisk i fuglesituasjonene, heldigvis. Det eneste negative var vel at hun var litt egenrådig under utredningene, så her må jeg være streng med henne ellers slipper hun seg for raskt ut igjen...
Under en lunch fant Reisa- 4 måneder og 3 uker gammel- sin første rype, som var nyslått. Hun fant rypa som en irsk setter hadde støkket. Hun stod i ca 15 sekunder før hun bykset fram og fuglen lettet ca 3 meter forran henne. Gjett om jeg var stolt da??? Er det forresten enda....

Etter tellingen ble en ettermiddag brukt flittig på moltebærmyra for jeg simpelten elsker å plukke moltebær. Nå håper jeg bare at frosten ikke kommer her hjemme enda for det er mer bær i fjellet som venter på meg....Ser også at blåbæra begynner å bli moden...Men nysnøen viser seg på fjelltoppene i dag."Yr" melder heldigvis bedre vær framover og da velger jeg å tro på dem...
Etter 20 år som lærer i ungdomsskolen, så har jeg søkt fått og takket ja til ny jobb, en midlertidig stilling på ett år. Jeg skal begynne i Nordtro A/S på onsdag.Jeg skal jobbe som veileder og gleder meg masse, masse. Litt skrekkblanda glede...Kan jeg noe annet enn å være lærer????

Sommerturer

31.juli. Reisa: 4 og 1/2 måned, 15 kilo i dag og mange nye tenner er på plass!! Den siste tiden har jeg vært noe sløv når det gjelder lydighetstrening med Reisa. Det har blitt litt "skippertak", så fra nå av blir det fullt fokus framover igjen. Planen er jo å ta henne med på duetrening når hun er ca 5 måneder og da bør jo lydigheten sitte...
Men hun er likevel flink på innkalling og sitt på fløyta. I tillegg sitter/ligger hun dersom jeg sier bli. Utfra bilen får hun ikke hoppe før jeg gir beskjed og det går stortsett bra det også...Nå er det bare å generalisere alt og deretter begynne båndtreningen...

Jeg og Tundra har hatt våre egne langturer og Reisa har vært i pensjon hos "bestemor" da. 17.juli var vi sammen med Bjørg og Hans-Erling på Raisduottarhalti, et av de høyeste fjellene i kommunen. Hadde hørt så masse flott om fjellet, utsikten og turen dit, så dette så jeg virkelig fram til..Men det var ikke et hundevennlig terreng eller "Magnhildvennlig" terreng, bare ur i 14 km tur/retur.Så dette ga ikke mersmak selv om det var flott utsikt, helt til tåken kom og det begynte å regne, og vi hadde trivelig turfølge. Once in a lifetime...

Vi har også vært på fottur fra Kilpisjavri i Finland og hjem sammen med Wenche og Cox. Den turen har jeg omtalt på en egen side, så les den gjerne og se på bildene fra turen...En flott tur.

Som sagt tidligere, så er det masse lemmen i fjellene her rundt omkring og da er det ikke til å unngå å treffe på disse ekle skapningene.Så nå har Reisa hatt sitt første møte med lemmen noe hun gledet seg stort over, til min store fortvilelse... Egentlig håper jeg at hun skal bli bitt, men det har ikke skjedd så langt, så jeg må hente henne bort når hun finner de ellers....
Men bitt ble hun her om dagen da hun gikk i et kleggbol...Stakkars hvor hun skrek og hvor redd hun ble.Hun gjemte seg inne under kjøkkenbordet og der lå hun i flere timer. Senere da jeg skulle lufte henne og hun kom ut på trappa og hørte ei flue, så pilte hun inn igjen...Men alt går heldigvis over....

Straks august som betyr moden moltebær, rypetelling, påmelding til prøver og båndtvangen er snart over....
Glede meg til alt!!!
Tundra er klar for høsten- bare hun ikke får løpetid....

I dag er valpene 4 måneder...

15. juli. Ojj, som tiden flyr, tenk i dag er valpene etter Tundra allerede 4 måneder. På 4 månedsdagen veier Reisa allerede 13,4 kg og minner mye om en elgkalv i kroppen, langbeint og litt ukordinert....

Siden sist har Reisa tatt sine første svømmetak og er allerede blitt en rktig så god svømmer. Hun elsker å være i vannet og svømmer uoppfordret også. Du har vel sett filmene ; den ene hvor Reisa svømmer alene og apporterer og den filmen hvor Tundra og Reisa svømmer sammen?? Hvis ikke, så gjør det hvis du har tid...

Burtreningen har gitt resultater og dødshylene har blitt borte, så det er jeg strålende fornøyd med. Sitt og ligg- treningen trener jeg ofte på ute på tur, generalisering, men vi har sommerferie fra treningen også...

Med sommer hører også sommergjester.Hundene,da spesielt Reisa, har fått bryne seg på min nevø på vel ett år.Dette var veldig krevende for Reisa til og begynne med for det var jo så mye å følge med på når en ettåring suste rundt. Så hun ble fort sliten og sov i flere timer etter en kort lekeøkt med han. Men alt i alt taklet hundene min aktive nevø veldig flott, spesielt med tanke på at de ikke er vant til barn. De lekte sammen , delte bamser, hundelekene og hundesenga. Flott miljøtrening for hundene.

Statusrapport 30/6;

30.juni. Ikke er jeg glad i masse sol og varme , men vi kunne godt fått sommertemperatur og oppholdsvær mer enn noen timer av gangen. Visste du f.eks. at sommertemperatur defineres som en dagstemp. over +10 grader...Men de få gangene det er oppholdsvær så utnyttes tiden ute på tur. Vi har bl.a. vært på båltur ved Ørretvannet og da fikk Reisa være med. Det er god trening i å lære henne "leirlivet", dvs. og ligge i ro og helst sove når det er bålpause. På bildene som er lagt ut fra turen, ser du at hun ligger sammen med Tundra og er rolig.
Ellers tenker jeg ikke noe på å trimme Reisa, det er hun for ung til- kun 3 1/2 måned i dag...Men hun får turer hver dag alene og da med tanke på miljøtrening. Jeg oppsøker steder der hun får møte nye steder, nye mennesker og dyr som både vil og ikke vil hilse...Var bl.a oppe på ridesenteret og så på hestene for første gang og det var med skrekkblandet fryd Reisa så på de. Til å begynne med stod hårene fra nakke til halerot mens hun bjeffet, men det tok ikke lang tid før hun avreagerte og da fikk hun belønning for det. Det samme skjedde da hun så en utstoppet rein som står utenfor en butikk midt i sentrum. Men her tok det mer tid, kanskje for at den naturlig nok ikke rørte på seg???

Noe fot-trening har jeg ikke begynt på enda...Når jeg begynner med det, så er flexilinen (ulydighetsbåndet) historie dette huset. Jeg trener fortsatt både ligg og sitt der jeg legger inn nye momenter med jevne mellomrom og passer på at hun skal lykkes mest mulig. Nå kan jeg gå fra henne noen meter mens hun sitter/ligger inne, så neste trinn er å gjøre det samme ute og på nye steder - jeg prøver å tenke generalisering i treningen... Når jeg trener sitt/ligg så kaller jeg IKKE inn for jeg vil at hun skal sitte/ligge i ro og slappe av og vite at jeg kommer tilbake. Innkalling trener jeg ellers hele tida når hun er utenfor huset, på turer der hun er løs, inne og jeg vil kose med henne osv..

Noe jeg har "hoppet" over er burtrening, så det trener jeg også hver dag nå. Reisas "nærdødenlyd" blir kortere for hver gang. Selvfølgelig har hun vært i bur når jeg har tatt Tundra med på tur, men hun har ikke vært i buret når jeg er hjemme, så det er det jeg øver på.
I bilburet er det helt annerledes, for når jeg tar hun med i bilen, legger hun seg med en gang og der kan hun ligge i flere timer og sove...Så oppskrifta er enkel; trening/ generalisering!!!

Ellers har Reisa hatt sin første, ufrivillige svømmetur i Reisaelva som er i flom ...Var og gikk tur ved siden av elva da hun plutselig bykset uti, så langt at hun måtte svømme litt for å komme seg inn igjen .( Det var ingen fare for henne for jeg hadde henne i bånd).Hun svømte veldig fint, uten å kave med labbene.Hun kom rolig på land igjen, men hun lot seg ikke friste til en ny tur...

Har også hatt kontakt med brødrene som alle har det fint, nå veier de rundt 12-13 kg, mens Reisas vekt var 11 kg på mandag.. Godt å høre at alle er svært fornøyd med valpene og at de gir eierne sine utfordringer med valpetreningen.

Tilslutt; det sees og høres at det er mye mus og lemmen i fjellet her rundtom i år, hva nå enn det må bety for rypehøsten....

Litt om mye...

19.juni. Hurra; endelig ferie!!!
Siden sist; Reisa fylte 3 måneder den 15. juni og nå er hun også vaksinert. Hverdagen består for det meste av hundeaktiviteter, Tundra får sin daglige tur alene og det samme gjør Reisa. Med Reisa oppsøker jeg nye miljøer slik at hun får møte nye mennesker og steder.
Hun er vannvittig glad når hun får oppmerksomhet fra folk samtidig som hun viser tydelige tegn at hun bare er snill pike...
Søndag 13/6 var var det strålende vær så vi dro på bål/kaffetur sammen med mamma, Linda , Sigrid og Lana til en av Nordreisas skjulte perler, Sarafossen.En flott tur som anbefales til alle og jeg har lagt ut bilder derifra.

Når jeg trener sitt- komandoen nå har jeg lagt inn litt provokasjon; jeg har en pølsebit i hver hånd( sjult), sier sitt, Reisa er stortsett flink der og setter seg raskt og ser på meg, så slipper jeg en pølsebit og fortsatt skal hun sitte, så lar jeg den ligge og belønner henne med en bit fra hånda og plukker opp igjen den som jeg slapp ned. Dersom hun prøver å ta den som jeg mistet eller reiser seg tar jeg foten raskt over og plukker opp den og begynner pånytt. Det er svært viktig at hun ikke får belønning for å feile. Slik tenker jeg å fortsette med dekk- komandoen også, men det er nok en stund til vi kommer dit...
Jeg var på hundetrening på tirsdag også. Der er det naturlige forstyrrelser som begge hundene har godt av.

Det er vanskelig å få trimmet Tundra ordentlig nå på sommeren(hmmm... i dag 5 grader og øsregn), men jeg kløver med henne når jeg går på fjellet- hun bærer vann- og sykler en del med henne på grus- og jordveier rundt omkring. Noe svømmetrening blir det ikke enda for isen har akkurat gått av fjellvannene, i tillegg er det så kaldt i lufta....

Det gleder meg at Tundra begynner å få tilbake pelsen etter valpingen, så da var det nok smart å lytte til gode råd fra Wenche Offerdal og gi henne b- vitaminsprøyte da valpene var ca. 4 uker.

I går hadde vi besøk av Ilke, ei vakker sort pointervalptispe på 4 måneder. De to små herjet sammenhengende i flere timer, så hun sov hele natten og formiddagen i dag med. De to hadde det vannvittig artig sammen, så i ettermiddag har vi vært og gått tur i regnværet med valpene på Kvænnes der de har løpt og lekt noe galskap av seg..Den beste trimmen/treningen som finnes!!!

På telttur

11.juni. Har hatt hundene med på overnattingstur sammen med to klasser fra skolen. Det var første teltturen for Reisa og det syntes hun var topp. Hun fikk selvfølgelig full pakke med oppmerksomhet, for alle ville kose og klappe henne. Tundra derimot nøt at hun fikk så mye fred fra Reisa... Dette var virkelig god miljøtrening for begge hundene, men spesielt for Reisa. For selv om det foregikk noe hele tiden, klarte hun å slappe av og sove i teltet selv om jeg ikke var der...Men turen har tatt på begge hundene for etter vi kom hjem, har de sovet hele ettermiddagen og kvelden, hærlig...

Tidligere i uka fikk hun sin 12 ukers dose med ormekur og i neste uke er det tid for vaksinering...Tenk; valpene er allerede 3 måneder tirsdag 15.juni....

Jeg trener hver dag på de viktige øvelsene; sitt, ligg og innkalling. Nå øver jeg på å ha henne å sitte litt før hun får belønning. Jeg er fortsatt veldig nøye med at hun skal lykkes, så jeg tøyer ikke strikken for langt...Jeg trener fortsatt bare på en øvelse av gangen slik at hun ikke skal bli forvirret og i korte perioder.

Litt om hva vi gjør nå....

5.juni.For å oppdatere noe av det jeg skrev om sist; JA, Reisa tok synsstand på rypevingen,men dagen etter,altså 26.mai, at Ask gjorde det. Men du har kanskje sett skrytebildet( søskenbilder)som jeg har lagt ut???

Det er kjempeartig med valp i huset igjen, men det krever mye tid nå. Tundra får sine daglige turer uten at Reisa får være med. Er også nøye på å ta Reisa med uten at Tundra er med slik at hun får oppleve verden på egenhånd. Jeg trener hver dag sittøvelser og innkalling i ulike settinger og jeg bruker nå 2 "blås" i fløyta på innkallingen. Den innfører jeg på følgende måte; når Reisa kommer løpende mot meg, så blåser jeg. Fortsatt er jeg svært nøye med at hun skal lykkes, så jeg blåser nesten bare når jeg får en 100% sjanse... Jeg ser at hun reagerer godt på fløyta og elsker skryt, så dette må jeg være flink å ta vare på.

På tirsdager har fuglehundklubben miljø/lydighetstrening og der er jeg med begge hundene. Mens jeg trener den ene hunden, ligger den andre i bilen og det er noe hvertfall Reisa har godt av...Reisa viser meget god adferd sammen med de andre voksne hundene, er ydmyk i kroppsspråket og samtidig inviterer hun de til litt lek og skal bare være "snill pike".

I går begynte jeg så vidt med "ligg"- trening noe hun også ser ut til å ta rimelig fort. Jeg prøver og kun trene på ett moment av gangen slik at komandoene ikke misforståes og slik at sjansen for å lykkes blir best mulig. Nå i innlæringsfasen er jeg svært nøye med å belønne henne rask på de rette plassene og på de rette plassen håper jeg...Har lagt ut en liten "filmsnutt" fra liggtreningen, men må bare si at det er litt vanskelig å trene og filme samtidig... (Uten kamera i hånden er både Reisa og jeg mer forusert )

I dag opplevde jeg for første da jeg gikk en skogstur med Reisa at hun brydde seg om fugler. Ei sjure fløy opp og Reisa stoppet og stirret en liten stund etter den før hun spurtet etter i full fart.... Men bare til opplysning, hun nådde den ikke...

Ut på tur.....

26.mai. Dagene går fort nå, tenk at valpene allerede var 10 uker på mandag. Reisa har opplevd mye denne uka; lørdag var hun med på tur sammen med totalt 10 hunder og 5 tobeinte. Til å begynne med syntes hun nok det var litt skummelt, men jeg gikk bakerst med henne og da var det bare morsomt og hun fikk snuse på sporene og litt på de andre hundene. De andre hundene brydde seg lite om henne så hun ble raskt trygg og koset seg.

Søndag gikk vi på vardetur, Tundra, Reisa og jeg. Reisa satt i sekken store deler av turen,siden vardene er oppå fjellet, men fikk komme ut og hilse på alle vi møtte. Hun strokoste seg da også. Hun elsker å møte folk og få oppmerksomhet fra de.

I går kom Ask på besøk, og skal være hos oss noen dager, og det var stor gjensynsglede av alle. Heldigvis har jeg stor hundegård, så de fikk herjet all galskapen av seg der før det ble natt...
Jeg "måtte" prøve rypevingen på Ask i går kveld og han tok synsstand!!! Kjempeartig!! I dag må jeg prøve den med Reisa også og så må jeg prøve å få dokumentert det ved hjelp av bilder, så følg med....

Har også sendt avgårde registreringspapirene på valpekullet til NKK og til "Dyreidentitet", så da kommer vel stamtavlene i posten om en stund...

Gode tilbakemeldinger...

20.mai. Det er en fantastisk god følelse å være oppdretter når superlativene hagler fra fornøyde valpekjøpere; valpene er trygge, godt bilvante, tillitsfulle, lykkelige,har god selvtillit, fant seg fort tilrette osv....Da vet jeg at all den tiden jeg har brukt sammen med valpene har vært riktig. For det er vel slike tilbakemeldinger alle ønsker å få??

Jeg har nå begynt å trene innkalling og sitt med Reisa. Jeg bruker hele tiden forserkning nå, dvs godbiter...Hun "må" nå sitte før hun får maten sin og forran døra når vi skal ut, bortsett fra når naturen kaller ... Jeg krever ikke at hun skal sitte lenge, men når rompa går i gulvet får hun massse skryt og maten blir servert eller at døra blir åpnet. I tillegg trener jeg sitt her inne i ulike situasjoner og pølsebitene går ned på høykant...
Når det gjelder innkallingstreningen så prøver jeg å bare rope på henne når jeg er nesten helt sikker på at hun kommer. På den måten lykkes hun hele tiden og innkallingskomandoen blir ikke brukt opp...

(Bildet viser Sigge og hans lekekamerat hjemme, ei tispe som er ca 3 uker eldre enn han)

Bilkjøring...

17.mai. Gratulerer med dagen alle sammen.Her i huset skal nasjonaldagen feires på fjellet og der godværet skal nytes. I tillegg fortjener vi en god fjelltur etter gårdagens kjøretur. Startet til Tromsø med alle hundene, ca 24 mil, i konfirmasjon.I tillegg skulle jeg levere "Siggerud" til min søster Turid som skal ta han med til Gardemoen i dag for overlevering til sine nye eiere. Tanken slo meg da jeg kjørte at hundene er blitt godt bilvante siden de sov hele veien og ikke reagerte på dårlige nordnorske telehiv veier....
Telehiv er en ting, ras er noe helt annet....
Men hjemveien ble mye lengre enn beregnet...
Det flotte været og temperaturen hadde fått naturkreftene til å ta løs, så E-6 ble sperret pga flere ras. Hjemturen som til vanlig tar vel 3 timer tok nå 8 timer pga fergekø...Lille Reisa viste seg fram fra sin beste side, var tålmodig og sov mye, bortsett fra små tisseturer der hun skrudde på sjarmen, fikk hilse på masse folk og oppleve nye lyder og lukter med stor glede...Så selv om ventetiden tæret mye på min tålmodighet, så ble dette flott miljøtrening for Reisa...

Dagens morgenrapport ang Siggerud sin første natt borte er god. Han er rolig, sovet stortsett hele natten,spiser godt og varsler fra når "naturen" kaller.... Nå krysser jeg fingrene for at askeskyene ikke kommer og ødelegger reisen "hjem"....Jeg vet den nye familien venter veldig nå....

Kl.1900: Nå er "Siggerud" overlevert sin nye eier. Under stortsett hele flyturen hadde han tatt livet med ro og sovet...Jeg ønsker Ingar masse lykke til og jeg både tror og håper du får mye glede av valpen.

Fjelltur med valpene

13.mai. Har vært en flott dag på mange måter for det har vært fantastisk flott vær og i tillegg har jeg bursdag. Så dagen begynte med kakebaking og deretter jeg tok med meg Tundra, Reisa og Siggerud med på Kvænangsfjellet på skitur, dvs Tundra trakk pulk med "barna"oppi... Vi fant oss en barflekk der valpene fikk løpe og leke rundt i flere timer. Valpene hadde også tid til å sove litt på reinskinnet sammen med Tundra. Da vi gikk tilbake, tok Tundra stand og valpene sekunderte bak i buret i pulken,hehehe.... (se bilder som er lagt ut).
Nå i kveld jeg hatt hyggelig besøk av gode venner...

Har ellers fått bare flotte tilbakemeldinger fra Ask og Knaus sine nye familier. Valpene har funnet seg godt tilrette i sine nye familier og det gjør godt i "morshjertet" å vite det. 17.mai blir Siggerud levert og jeg vet at de gleder seg masse til han kommer.

Knaus har dratt........

11.mai. Da har min andre hjerteknuser, Reisajentas A-Knaus, forlatt redet....utrolig trist....Jeg ønsker Bent Aksel og Monica god tur hjemover til Bodø og all mulig lykke til med Knaus...

Ask har dratt....

7.mai. Da har Reisajentas Ask forlatt redet... Lykke til Ann Sissel og Kjetil, håper han vil gi dere den samme gleden som Tundra har gitt meg. Ask bor her på Storslett, så han får jeg nok se mye til, heldigvis....

Hoho, her er vi.....

7.mai. Her har dagene gått til mange av de samme aktivitetene som tidligere; ute i hundegården, ut på kjøreturer,mating 4 ganger daglig, med på besøk, besøk her hjemme, leking og rasing med hverandre, dotrening osv....
Men, onsdag var jeg hos veterinæren med alle sammen for å få de sjekket og id-merket. Valpene tok veterinærkontoret med storm. De lot seg fint håndtere undersøke av veterinæren, men alle syntes det var vondt å få chipsen i nakken...Heldigvis så hadde "mor" pølser med, så de glemte fort det vonde stikket... Fikk my skryt av hvor trygge og trivelige alle valpene var og det viktigste; veterinæren hadde ingenting å anmerke på noen av valpene.
Ask fikk samme dag besøk av sine framtidige foreldre som tok han med seg på hjemmebesøk. Der hadde han storkoset seg, undersøkt alt og kom hjem sovende...
I dag har alle valpene fått en ny runde med ormekur og den gikk mned på høykant, kjekt med hunder som spiser...

"Jerven" på besøk...

3.mai.I dag har vi igjen hatt besøk i hundegården av Janes labrador "Jerv". Også dette besøket talket valpene godt, de var nyskjerrige samtidig som de nærmet deg Jerv rolig og litt avventende. De fikk snuse på han og raskt var også han en av flokken.Se bildene som er lagt ut..

Nå går det definitivt mot slutten av den flotte valpetiden her i huset, for i dag er valpene allerede 7 uker...Så den siste uka skal jeg bruke godt sammen med valpene.Jeg skjønner heller ikke alle de som har sagt til meg: "Du skal være bra lei valpene før de drar". Den følelsen har jeg ikke kjent i det hele tatt...Jeg må heller si at jeg ikke skjønner de som sier det...Jeg storkoser meg sammen med valpene!!!

Jeg har jo brukt å veie valpene en gang i uka, men da de skulle veies i dagså viste vekta "error"... Kjøkkenvekten min går ikke lenger enn til 5 kilo...så viss jeg ikke kommer på noe lurt så blir de ikke veid i dag...
Onsdag skal jeg til veterinæren for å få veterinærattest på de, samt id-merke alle.

I dag har skimmelvalpen, som jeg har kalt Bodø, fått navn; han heter Reisajentas A-Knaus.

Jeg ser på "besøkstelleren" at jeg har mye besøk innom på sidene mine og det synes jeg er kjempeartig.Dere er alltid velkommen og jeg har som mål å oppdatere sidene jevnlig med smått og stort fra min hundeverden.

Besøk i hundegården...

1.mai. "Velg dine venner med omhu" heter det om Twist og det gjelder også når jeg velger hvilke hunder som får hilse på valpene...
Det er viktig at valpene får møte andre hunder, så i dag har vi hatt pointer Cox på besøk i hundegården hos valpene.Cox er en rolig og avbalansert hund som jeg stoler 100% på i forhold til andre hunder og i tillegg kjenner Tundra han veldig godt siden de er gode trenings- og turkamerater. Jeg var veldig spent på forhånd på hvordan valpene skulle reagere, men også det gikk over all forventning. Alle var nyskjerrige og syntes det var fint å treffe han. Han fikk snuse på de og de fikk lov til å hoppe på han. "Siggerud", spesielt, utfordret Cox til lek flere ganger samtidig som han viste Cox respekt med å slikke i munnvika... Se bildene som jeg har lagt ut...

Litt om mye...

30. april. I ettermiddag var jeg på "lang" kjøretur med valpene og Tundra var med som den trygge støtten. Jeg kjørte opp på Kvænangsfjellet, gikk en 40.minutters tur med Tundra, mens valpene sov i bilen og kjørte hjem igjen. Under hele kjøreturen(ca. 80 min totalt)lå valpene stille og småsov....og fortsatt har ingen blitt bilsyke, heldigvis,men trives i bilen...
Jeg forer valpene nå 4 ganger daglig og alle guttene spiser veldig godt, noe jeg skulle ønske at Reisa også hadde gjort... Tundra ammer de fortsatt litt, men det merkes at hun har mindre melkeproduksjon og at pattene krymper. Selv om det kun er 4 i kullet så ser jeg på Tundra at det tærer på å ha valper for pelsen er blitt veldig tynn, hun røyter enda og musklaturen er noe svekket. Dette gjør at jeg ikke kommer til å stille ut Tundra denne sommeren, men heldigvis er det lenge igjen til høstprøvene og til da er hun i toppform igjen ...
Sammen med valpene er Tundra den tålmodige mor som leker og koser seg sammen med de. I tillegg setter hun grenser når hun mener at nok er nok...
Jeg synes å legge merke til at et par av de allerede varsler når de må mer enn å tisse på do, for da de hyler intenst, løper rundt og vil ut og ned av trappa for å finne doet...Så her gjelder det for meg å være rask å oppfatte disse signalene.
Får ellers masse skryt fra besøkende over hvor sosiale både Tundra og valpene er, noe jeg setter stor pris på å høre.

Tida løper avsted....

26.april. Tida går utrolig fort når man har valper i huset og i dag er de allerede 6 uker...Men det er ikke bare tida som løper av gårde, for det gjør valpene også ..Prøvde å filme de litt ute, men det var umulig å "lime" de fast der ja...Så jeg tok heller en del bilder av de som jeg har lagt ut under valpebilder...

Har vært en kjøretur med de i dag uten Tundra. Til å begynne med var det da litt piping, men de roet seg fort og før vi kom hjem igjen sov alle sammen. Ingen har så langt vist noen tegn til bilsyke eller redsel i bilen.
Har veid alle sammen i dag og guttene veier rundt 4,3 kilo nå, mens "Reisa" nesten 4 kilo..

Besøk hos naboen....

21.april. I dag har jeg brukt en del tid på hver enkelt valp.De har fått være med enkeltvis,men sammen med Tundra, på besøk til naboen. Der har de fått fritt spillerom til å gjøre seg kjent, løpe fritt i huset og etter kort stund var de fort husvarme. I tillegg har Tundra og jeg fått oss en flott fjelltur.

Å klippe neglene på 4 viltre valper er en risikosport, så jeg klipper neglene på de når de er trøtte og halvsover. Neglene er jo sylskarpe, nyklipt eller ikke, så jeg har i tillegg filt nelgene litt på forføttene slik at de ikke klorer opp Tundra...Hørte jeg galskap?? Det fungerer værtfall...

Jeg prøver å lage noen faste rutiner for valpene; når de våkner og jeg tar de ut av valpekassen får de løpe fritt i gangen og ut på trappa. Veldig ofte bruker de trappa som do...
Jeg bruker også en fast plystrelyd når jeg skal fore.Den lærte de seg raskt, så de kommer fort løpende når de hører den for mat vil de ha...
Jeg har satt en radio inn på valperommet som står på om dagen slik at de får høre ulike lyder, i tillegg til de vanlige huslydene som er her.
Annen "oppdragelse" får Tundra seg av...
Å være ute i hundegården samt kjøre bil er prioriterte aktiviter. I går da jeg kjørte tur med de, sovnet alle og våknet ikke før jeg bar de inn igjen. Ingen har vist tegn til at de er bilsyke og jeg håper det fortsetter slik.

Mat, bil og hundegården....

21.april.Jeg veide alle sammen på mandag da de var 5 uker. Alle guttene veide vel 3,3 kg mens Reisa veide 3 kg, så de legger på seg fint. Nå kommer alle sammen raskt når jeg plystrer "matlyden" og de spiser godt til hvert måltid.Maten de får er valpefor fra Eukanuba.

I dag var vi på biltur. Tundramor var selvfølgelig med som den trygge støtte for valpene. Kjøreturen gikk over all forventning, kanskje fordi de snek seg en melkeskvett i begynnelsen av turen?? De slappet såpass mye av at de også hadde tid til flere styrkeprøver seg imellom. Det var bare ei som protesterte litt for å ha blitt stengt inne i buret,men jeg orker ikke nevne hvem det var.... Da jeg stoppet bilen hadde alle lagt seg og var rolige.

Ellers er valpene hver dag en stund ute i hundegården for å lufte seg og gå på oppdagelsesferd.De er nyskjerrige og i dag var det søledammer der som måtte undersøkes nærmere...

Det er bare så artig med valper!!!!

Ikke før vinterprøvene er gått over i historien, så er høstens terminliste lagt ut til stor glede for meg... Det har vært kjedelig å være hjemme mens "alle" de andre har vært på prøver. Men fra høsten er "team Reisajenta" klar til start igjen...

I hundegården....

18.april. I dag har valpene vært ute i hundegården for første gang. Der fikk de oppleve litt av hvert; gå og smake på og jord og snø, gå i hundehuset og ellers gå på oppdagelsesferd. Alle valpene taklet dette flott. De undersøkte alt og deretter tok de seg også god tid til å leke med hverandre. Det som var spesielt artig å se var at de alle, på eget initiativ, gikk opp "brua" og inn i hundehuset.

Etter hundegårdsbesøket tok jeg de på verandaen der de alle sovnet ganske raskt i solskinnet Jeg lot de sove en stund der før jeg bar de inn i valpekassen igjen.
I ettermiddag hadde Tundra og "Bodø" en lang lekeseanse sammen. Det var utrolig artig å se de leke og hvordan Tundra styrte leken...
Fortsatt har jeg daglig besøk av folk, både barn og voksne, som kommer for å se og kose med valpene, noe jeg er glad for. Tundra har et helt avslappet forhold til alle gjester og valpene synes også det er artig med noen nye i bite litt i....

Vi har jo hatt et flott helgevær her, så Tundra og jeg har vært på vardetur både i går og i dag formiddag.

Miljøtrening ...

15.april. Jeg setter stor pris på at så mange tar turen innom for å se og kose med valpene. Det er flott miljøtrening for de, så velkommen de som ønsker å se "live".
Har begynt å venne de til frisk luft, så jeg har de ute i korte perioder på verandaen sammen med meg og Tundra. Og i dag fikk de også sitt første møte med reinskinn, som de alle syntes var artig å leke på/med(se film og bilder)...
Driver fortsatt med fòrtilvenning, men har gått over fra grøt til og valpefor, noe de liker og spiser godt. Tundra liker fòrtiden veldig godt for hun prøver hele tiden å ta maten fra valpene selv om hun får rikelig med mat flere ganger for dagen...
Pelsen hennes er blitt ganske tynn etter valpingen, så hun fikk en b-vitaminsprøyte i forbindelse med rabiesvaksinen hos dyrlegen i dag.Håper pelsen kommer seg slik at jeg kan stille henne ut i Rovaniemi sankthanshelga...

I dag, 4 uker....

12.april. I dag er det en litt rar dag...Valpene er allerede 4 uker og tanken over at valpene drar herfra snart, har meldt seg...Bare 4 uker igjen. Hittil har kurven liksom bare gått oppover, men fra i dag gjør den ikke det mer...Skal prøve å ikke tenke på det...

Ser at Reisa har utnevnt seg selv til sjef og bestemmer en del over alle guttene i lek... Jeg har filmet de litt igjen, men det er vanskeligere nå for farta er så mye større og kvaliteten....I dag, utenfor valpekassen, lekte Tundra med valpene for første gang som jeg har sett,kjempekoselig!!!!

Vekta øker hele tiden og nå er alle over 2,5 kilo. I boka til Randi Schultze skrev hun om kullet sitt(9 valper) som veide mellom 2 og 2,5 kilo ved fire ukers alder, så vekta på disse ser jo fin ut. Tundra har fortsatt nok mat til de, men de får grøt også...Skal i tillegg innføre et måltid med valpefor fra i morgen av,dvs.gradvis tilvenning..
I dag er det også tid for en ny runde med ormekur, når de en gang våkner etter grøtmåltidet...

Lørdag= grøtdag....

10. April. I dag har valpene fått sitt første grøtmåltid, ikke for at Tundra har lite mat til de, men for å venne dem til å spise fast føde. Hadde forventet meg masse søl og grising, men det gikk faktisk over all forventning. Kanskje fordi de er så glad i mat alle sammen? I hvertfall spiste alle med en gang og bare to av de tråkket oppi matskåla. Etterpå hadde de storrengjøring av seg sjøl og hverandre.

I tillegg har valpedagen bestått av kloklipping, besøk i valpekassa og "bli kjent tur" i stua. I stua løper de rundt og på eventyr og jeg ser at utferdstrangen øker. Artig.

Vi har jo hatt helt fantastisk vær helt siden før påske, og selv om skiføret er på topp enda, så har jeg hatt min første fottur på fjellet. Det var helt fantastisk å gå på fjellet igjen uten ski på beina. Gleder meg masse til å kunne ta Tundra med igjen på fjelltur.

Siden sist....

7.april. Lar meg hele tiden overraske av valpene; I går la jeg avispapir i deler av valpekassen for nå tisser valpene som fosser. Det som har vært artig å se er at de ofte går på avispapiret for å tisse slik at liggemadrassen holdes tørr. Mulig tilfeldigheter, men flott for meg...Hørselen har begynt å utvikle seg for jeg ser at de lytter når jeg kommer inn i valperommet og snakker til de..
Fanene på ørene, bartene og øyebrynene er godt synlig nå og vokser på alle. Det er et godt tegn på at de får riktig pels og barter i henhold til rasestandarden. Ser også at det blir større og større forskjell på Reisa(tispa) og hannene. Hun har tydelige feminine trekk, mens guttene er allerede barske og maskuline.
Men i lek er det fortsatt ikke noen nevneverdige forskjeller på de. Det er utrolig artig å sitte å se på de når de leker med hverandre.Så tida flyr avsted... Skulle vel egentlig hatt reservemamma permisjon helt til de skal forlate redet....
Reisa har jobbet hele ettermiddagen for å komme over valpekassen, men ikke klart det. Så i kveld var Alvin Reiersen innom og bygde den høyere....

Påska...

5.april. Nå er påska over, en flott påske på alle måter. Vi har hatt strålende vær hele tida og jeg har hatt noen flotte turer på fjellet, men litt halvveis siden jeg ikke har hatt Tundra med... Den gode mor har vært hjemme, men fått seg en liten spasertur hver dag.
I dag er valpene 3 uker allerede og de forandrer seg fra dag til dag nå. De er mer våkne og leker med hverandre og de knurrer og bjeffer. I tillegg ser jeg at de koser, slikker og vasker hverandre litt.
I går la jeg en liten madrass og en gammel genser inn i valpekassen og de oppsøkte den med en gang og har tatt den som soveplass, akkurat som jeg ønsket.Jeg håper at det kan fungere som en "tørrplass" etterhvert som de vokser til..

Tundra har fortsatt nok mat til de heldigvis, så jeg slipper å gi de tilleggsfor enda. De spiser og legger godt på seg fra dag til dag. Nå veier alle rundt 2 kilo.
Jeg kjenner at tennene er på tur på to av valpene, så det går vel ikke mange dagene før alle skal teste hvordan de virker....
Jeg har besøk hver dag i valpekassen og Tundra takler dette fortsatt helt flott. Jeg er veldig glad for at folk stikker innom for å se og kose med de nydelige små...

Besøk i valpekassen

29.mars. Tenk, i dag er valpene 14 dager allerede. Tida flyger avsted... Har akkurat gitt alle den første runden med ormekur, noe ingen av dem syntes smakte godt. Alle reagerte med og riste på hodet og fnyse litt, men da jeg strøk de på halsen roet de seg og svelgte...

Ellers har vi hatt besøk de siste dagene i valpekassen, av både voksne og barn, noe Tundra har tatt med kunsende ro. Hun synes det er helt greitt at valpene blir koset med av andre enn meg og det er jeg veldig glad for. Det viser at hun er trygg i rollen som valpemor.

Litt om mye...

28.mars. Påsken er innledet med flott vær her, så i går var jeg på fjellet og bidrog som figurant for Norske redningshunder, lå nedgravd mens sola skinte....

I formiddag har jeg, for første gang siden fødselen, vært og gått en liten tur med Tundra. Hun var veldig glad for å få være med, men hun hadde det veldig travelt hjemover da vi snudde igjen...

I dag går finalen i NM på Andenes og bruker mye tid på å følge med på nettet hva som foregår der. Prøver jo også å fortelle og forklare til valpene hva som skjer der allerede, uten at det interesserer de noe nevneverdig, det viser jo bildet også...Sikkert fordi ingen strihår er finalehunder i år...

Har brukt de siste dagen til å studere øynene og nå ser jeg at tispa og brunskimmel hannen er først ute her og holder på å åpne øynene. Skimmelvalpen, også kalt "Bodø", er den av valpene som jobber mest for å komme seg opp på beina og gå..Ellers er de fortsatt veldig like, stille i valpekassen og like i vekt.

Jeg sitter en del i og ved siden av valpekassen og da går tida tida fort. Når jeg løfter valpene opp og legger de i halsgropen, blir de helt rolige,koser seg og lager godlyder. Det er kjempekoselig med valper...

Denne uka har jeg også forhåndsregistrert kullet i NKK. Det betyr bla. at alle valpene også er forsikret i Agria med en livssforsikring fra fylte fem uker til dagen etter levering til nye eiere. Siden Tundra også er forsikret der, så gjelder også en veterinærforsikring.

Det gleder meg også alle de gode tilbakemeldingene jeg får på hjemmesiden min og jeg ser også at siden min er meget godt besøkt, tusen takk til alle for det og bli gjerne med i fortsettelsen...

Fra 5 til 4.....

23.mars. En trist dag i min hundeverden, en av valpene døde desverre i dag.Vet ikke hvorfor og skal ikke prøve å analysere det så mye heller. Vet bare at det var god aktivitet i han og i følge vektkurven så la han på seg godt hvert døgn, bortsett fra forrige døgn som vekten bare hadde økt med 20 gram. Det gjorde at han fikk litt "ekstra sørvis" i går... De første dagene og ukene er kritiske og naturen er ordnet slik at de sterkeste overlever.....
Syntes forøvrig synd i Tundra for hun var veldig urolig da jeg kom hjem og fant valpen...
Så akkurat nå trøster jeg med noen kloke ord en 6 åring sa til meg i fjor da Mira "vandret"; "no leke dem nok i lag i hundehimmelen, min og din hund."

Men et godt lyspunkt er det også. Jeg har tenkt og tenkt på hvem som skulle få tilbud om valp fra "Reisajenta". Nå er snart alle valpene plassert i gode hjem, der de etterhvert blir en del av familier med jakt, prøver og friluftsliv som livsstil. Jeg er helt trygg på at jeg hittil har gjort de riktige valgene... Og inntil de reiser om ca. 7 uker , så skal Tundra fortsette sin gode mammagjerning og jeg som reservemamma..

Det første døgnet med valper i hus...

16.mars. Nå er det ett døgn siden valpene ble født og jeg ser at Tundra takler morsrollen kjempeflott. Hun vasker, mater valpene og ligger hos de hele tiden, som en god mor skal. I tillegg beskytter hun de med å legge hodet sitt over de når hun ikke vil ha meg inn, et tydelig instinkt-tegn...
Selv om det er vanlig at valper går ned i vekt det første døgnet, har alle valpene har lagt på seg.

Mange er interessert i valp etter denne kombinasjonen og det er synes jeg er flott, men det et er et lite kull og få valper til fordeling...Det eneste som er avgjort er at tispevalpen skal jeg beholde selv.
Jeg venter med å gjøre en fordeling av valpene til de er ca. ei uke for da er den "kritiske" tiden over.

Fargefordelingen:
tispa: brun m/ gråe labber- grå i brystet
hanne 1: skimmel m/ brun flekk rett over halen
hanne 2: skimmel m/brun flekk i nakken
hanne 3: skimmel m/brun rygg
hanne 4: brun

Mer ventetid....

15 mars kl 2130: Nå er ventetida over; det ble et flott kull på fem, fire hanner og ei tispe, hvorav en brun hanne og resten brunskimlet. Fødselen forløp seg flott. Vannet gikk kl 1645 og den første valpen kom kl.1710. Deretter kom de i rask rekkefølge til kl 1830. Tundra var kjempeflink og fikk masse skryt fra "jordmødrene" Tone Gamst og Siv Hansen, tusen takk for hjelpa til dere... Det ser ut som hun takler morsrollen kjempeflott. Nå ligger de alle og spiser og sover.

15.mars. kl 1500. Nå har jeg tatt meg noen dager "reservemamma"- permisjon for nå tror jeg valpene kommer i løpet av ett døgn. Temperaturen er under 37 grader nå og har vært det siden i natt. Fra i natt har hun styrt på med intens graving på liggeplassene, hun vandrer fram og tilbake og finner ikke den rette liggestillingen. Hun peser og piper en del også, så foreløpg er alt etter boka...I tillegg vil hun ikke ha mat mer...

Ventetid...

14. mars. Etter seks døgn uten vann så fikk kommunens folk ordnet det igjen, så det ble nesten julaftenstemning her..Man forstår ikke hvor avhengig man er av vannet før det blir borte...men det er vel ikke vann du som leser er interessert i nå...

I dag er dag 61 etter parring...Jeg måler nå temperaturen på Tundra flere ganger i døgnet. De siste dagene har den ligget stabilt på rundt 37.7 grader, men nå i dag har den begynt å bevege seg nedover og nå kl 1630 er den 37.09 grader. Det heter seg at ca ett døgn før valpene fødes, vil tispas temperatur synke betraktelig og til under 37 grader. Så da er det bare å smøre seg med tålmodighet og vente...Har også kontaktet "jordmora" Tone Gamst og hun er klar til innsats...
Adferden har ikke forandret seg så mye, bortsett fra at hun flytter seg oftere rundtom og graver litt på liggeplassene sine.

Ventetid er kjedelig...

Valpekassen er klar....

10.mars. I dag er det 57 dager siden Tundra ble parret... Så mens mange av vennene mine planlegger jaktprøve på Sennalandet til helga, så planlegger jeg fødsel snart..Valpekassen står klar og venter...Alvin Reiersen, mitt søskenbarn og ihuget strihårmann, har all ære for den, så tusen, tusen takk...
Temperaturen på Tundra svinger litt opp og ned , men det er normalt i dagene før fødselen, for nå kan jeg si dagene...
Ellers er det ikke de store forandringene å fortelle om. Tundra ser ut til å sove og hvile godt (i sofaen og senga mi), vil gjerne kose og spiser godt, men sluker ikke maten.
Jeg har forresten vært fri for vann siden lørdagsmorgen for det kommunale rørsystemet er frosset. Så nå håper jeg på at vannet kommer før vannet går....

Temperaturmåling

8. mars. I dag har jeg begynt å måle temperaturen på Tundra for det anbefales å følge med på den fra det er ca ei uke igjen til valpingen. Fortsatt spiser Tundra godt og jeg ser hun trenger mere hvile nå enn før, for hun sover mye. Værmeldingen for denne uken tilsier at det blir mye innevær, så kanskje Tundra og jeg gikk vår siste tur sammen i går før valpene kommer??

Glemte det nesten; men nå har jeg kjent valpene i magen på Tundra og det er kjempeartig. Dette har jeg jo ventet på og sjekket i lang tid....Det er som om det "bobler" litt mot handa når jeg holder den mot magen....

Har jo tidligere lurt på hvordan Tundra klarer å ligge ved siden av ovnen, men nå blir det for varmt der så hun unngår den.

Jaktprøve i Namdal

6. mars. I dag har Gaundaldrømmens Rago -valpefaren- representert "familien" i vk på jaktprøve arr. av Namdal fuglehundklubb. Der ble han rangert som partiets beste hund og er selvfølgelig med til finalen i morgen. Det hadde vært svært lite fulger og se så de beste hundene gikk videre på søk. Han hadde hatt et fuglearbeid, men det ble desverre ikke godkjent fordi fuglen lettet på for langt hold...
Søstra til Rago, Gaundaldrømmens Era, deltok også i vk på samme prøven og er også med til finalen i morgen..
Dobbeltspennende og jeg krysser fingrene for begge...

14 dager igjen............

2. mars. I dag er det 14 dager igjen av ventetiden ifølge termintabellen i boka "Valping"...Så nå nærmer det seg med stormskritt...Jeg oppdaget også i morges hun har fått melk i pattene og det er jo ytterligere et tegn på at kroppen forbereder seg til valpene kommer.
Av og til ser jeg at hun plutselig slikker seg veldig i buken og da kjenner hun sikkert at valpene rører på seg.Jeg har prøvd å kjenne i buken hennes ,men har ikke klart å kjenne noe enda....men snart...

Ellers er Tundra er i flott form og vil gjerne ut på tur, så det får hun selvfølgelig hver dag...Ellers skjemmer jeg henne bort så godt jeg kan.. hun får lov til det meste nå!

Kort fjelltur

28.februar. Nå har hatt oss en time ute på fjellet i strålende sol, vindstille og -12 grader.Fantastisk vintervær!! Jeg passer hele tiden på å beskytte pattene mot den kalde snøen så nå brukes den gule Katahdindressen for den rosa er for trang ...
Tundra jobbet greitt og reduserte tempoet der det ble grynneføre og jeg er fornøyd med det ja...Ett fuglearbeid uten reis ble det også, rett før vi kom til bilen igjen, så jeg er strålende fornøyd...
Håper at været blir brukbart i uka som kommer slik at vi kan ta noen småturer ut til rypene...
Nå kan Tundra ligge forran ovnen og kose resten av dagen med god samvittighet...

"Innetid"

25. februar. Nå meldes det heldigvis at denne kuldeperioden skal ta slutt. Vi har hatt mellom -15 og -20 grader i vel ei uke og det sier seg selv da at uteaktiviteten begrenses betraktelig.Tundra har brukt dagene til å ligge forran ovnen og kose seg, spesielt etter småturene ute...Jeg slutter ikke å undre meg over hvor mye varme hun tåler...

Jeg sjøl bruker mye tid på å lese "Valping" av Anne Buvik og "Fra valp til voksen" av Randi Schultze, to gode bøker . I følge drektighetstabellen i boka "Valping" har Tundra termin ca. 16 mars...dvs. under tre uker igjen nå....Drektigheten er veldig tydelig nå og magen vokser stadig og pattene er store nå. Matlysen er på topp og jeg har øket formengden gradvis og til det dobbelte nå som det er anbefalt etter 5 uke.

Jeg håper temperaturen stiger betraktelig til helga og neste uke (har vinterferie)slik at jeg kommer meg ut i fjellet noen småturer med Tundra...

Kjenner jo at jeg er litt misunnelig nå som jaktprøvene starter og andre ligger i full trening og planlegging.Ønsker alle mine venner lykke til...og vi kommer sterkt tilbake til høsten i vk og neste vinter i uk og vk....

Utstilling

19.februar. Artig , artig...I dag kom den, den etterlengtede bekreftelsen på at Tundra også er svensk utstillings- champion. Hele tre måneder har det tatt fra jeg søkte om tittelen til jeg fikk bekreftelsen og et flott diplom.

Utstillingslysten er fortsatt veldig tilstede, så jeg har studert terminlistene for 2010. Utstillingsplanen er å stille i Rovaniemi 20.juni, mulig på nkk i Trondheim 3.-4. juli og nkk Tromsø i oktober. Tundra er innehaver av et casib, som hun fikk i Sverige, så hun trenger ett til for evt å bli internasjonal utstillingschampion...
Ja,ja det er jo lov til å drømme.....

Treningstur

16. februar. Måtte bare ha en tur ut i marka etter jobb,for nå går vi mot en ny kuldeperiode og da vet man ikke når neste treningstur blir. Det begrenser seg jo betraktelig når det meldes ned mot -20 "blå"....

I dag var det -10 grader så katadindekkenet gjorde god nytte for seg. Det dekkenet beskytter pattene mot den kalde snøen i tillegg holder det godt på varmen...
Magen til Tundra vokser og det ble bekreftet da jeg satte dekkenet på...

Matlysten til Tundra er fortsatt kjempegod og nå har jeg gått over til å fore henne med kun med valpefor..

"Svømmeføre"

14. februar. På tross av at det har kommet masse snø hele helga så har vi vært ute i terrenget og trent både i går og i dag. Jeg er godt fornøyd med hvordan Tundra har jobbet i djupsnøen og at hun finner fugl...

En garvet vorstehmann, sa litt spøkefullt, at det var viktig at tisper hadde minst ett komplett fuglearbeid i drektighetstiden for da ville valpene bli gode, så da ligger dette kullet meget godt an..

Gledens dag....

12. februar. Hadde time hos vetrinæren for blodprøvetaking av Tundra for å få svar om hun er drektig. Og jeg fikk bekreftet mistanken min, Tundra skal ha valper!!
Den siste tida har pattene forandret farge og blitt større. I tillegg drikker hun mer enn vanlig og sist, men ikke minst hun har enorm apetitt. Tundra har alltid vært kresen i matveien ,men nå kan jeg si at hun er som en vorsteh i matveien også...

Så om ca en måned venter kennel "Reisajenta" sitt første kull og jeg kjenner at jeg allerede gleder meg veldig...

De av dere som er interessert i valp etter denne kombinasjonen, oppfordres til å ta tidlig kontakt...

8. februar. Har hatt et litt for spennende døgn når det gjelder Tundra. For i går etter fjellturen dro jeg på besøk og da jeg kom hjem igjen var Tundra veldig oppblåst i magen...Det viste seg at hun hadde vært i fortønna og forsynt seg godt...Det jeg bekymret meg mest for var magedreining... Men heldigvis så endte allting godt, som det egentlig gjør i de aller fleste tilfellene....

Ellers har jeg prøvd og kjøpt boka "Fra valp til voksen" av Randi Schultze uten hell. Boka er desverre utsolgt fra forlaget og ingen bokhandlere har den lengre... Jeg tok meg også den frihet til å kontakte forfatteren selv, men hun hadde heller ingen eksemplarer for salg. Men hun oppfordret meg til å kontakte Tun Forlag tlf. 21 31 44 28 for å be om at et nytt opplag blir trykket. Så det skal jeg gjøre for boka får god omtale fra mange hold.

7. februar. Endelig...det har snødd siden fredag, så i dag har vi hatt oss en god fjelltur i nysnøen sammen med min venninne Wenche Wara og hennes pointer Cox. Det var veldig tungt føre for hundene, og ikke minst for oss,så Tundra gikk tidvis i bånd.
Nå ligger hun fornøyd forran ovnen, koser seg og drømmer om neste tur...

5.februar. Etter en lengere samtale med veterinæren, bestemte jeg meg for å utsette blodprøvetakinga siden det er svært tidlig i drektigheten og da kan relaxin-nivåene være så lave at de ikke kan måles...
I tillegg var det noen "kloke hoder" som sa akkurat det samme til meg..
Sorry og måtte skuffe alle som har ventet i spenning på resultatet til i dag, men det heter jo at den som venter på noe godt...venter ikke forgjeves...

3.febr. I dag skinte sola inn av vinduet på kontoret mitt, så nå går det definitivt mot lysere tider....og godt er det...I tillegg melder yr snø til helga, så viss værmeldinga slår til skal vi ut å trene litt for nå er det lenge siden sist...Men vi trenger snø først...

23 dager etter parring går det an å ta en blodprøve av tispa for å se om hun er drektig. Så på fredag har Tundra time hos veterinæren...og håper selvfølgelig på et positivt svar...Spennende dette...

29.januar. Har trukket meg fra klubbmesterskapet og klubbsamlinga...Måtte den beste vinne da..Vi skal komme sterkt tilbake, jeg og Tundra..og da....

28. januar, soldagen på Storslett, men den glimtet med sitt fravær..Ville uansett ikke klart å varme bort kulda som vi har nå...

27. januar Jeg begynner å tro at Tundra har tatt valper for hun har fått enorm matlyst. Hun som alltid har vært kresen, ja selv en strihår kan være kresen, sluker maten og tigger som besatt...Jeg synes også at pattene har forandret seg litt, men det kan jo være ønsketenkning også...
Ellers er det noen som allerede har vist stor interesse for denne parringen og det synes jeg selvfølgelig er flott!!

Tenker også på klubbmesterskapet som skal være på Arnøya til helga, rypeøya... Jeg har meldt oss på for lenge siden, men jeg er litt usikker nå om jeg skal delta med Tundra. Det er ikke snø der ute, så terrenget er isete og glatt. Jeg er redd for at Tundra skal skade valpene for hun er jo ikke kjent for å ta det rolig heller da...Har spurt mange for å få råd og de aller fleste ville ikke stilt hunden så kort tid etter parring også når man tar føret i betraktning...

13.januar Vi tok hundene ut på formiddagen og de parret seg en gang da også. Nå kunne vi vende nesen nordover igjen, først tog så fly...
Tusen takk til Walter, Torbjørg og Rago for for oss og for den flotte gjestfriheten dere viste.

12.januar Hundene viste samme interesse som tidligere for hverandre, dvs nesten ingen, så vi kjørte til dyrlegen. Etter en liten test så beroliget dyrlegeen oss med at hun vra i den "rette" tida så vi skulle bare senke skuldrene og vente... Og var det noe vi hadde gjort så var det å vente... På ettermiddagen luftet vi dem for "ente" gang i lag og da var plutselig adferden en litt annen. Så da, endelig, oppdaget de hverandre og parret seg..
Nå kunne hjemreisen planlegges...

11.januar Vi hadde hundene sammen i flere omganger, men de hadde tydeligvis god tid mens jeg kjente stresset. Hva om løpetida hadde begynt tidligere enn jeg hadde registrert , selv om jeg egentlig visste at hun var i 11.dag...Vi bestemte oss for å dra til dyrlegen dagen etter for å ta en eggløsningstest på Tundra.

10. januar kom vi til Mosjøen og ble veldig godt motatt av Walter Olsen, Ragos eier. Vi var selvfølgeilg veldig spente begge to om hundene ville parre seg eller ikke... Og det ville de ikke selv om Tundra inviterte..

9. januar reiste jeg ned til Mosjøen på parringstur med Tundra. Reisen ble lenger enn jeg hadde regnet med... pga flyforsinkelser så rakk jeg ikke toget videre, så vi fikk oss ei natt på hotell der før vi reiste videre dagen etter med toget.